Messelt

Messelt
Messelt.             Fotograf Bjørn Langfjæran

Bjørnejeger Ole Olsen Messelt ( 1776 – 1869) ble  født på Messelt gården Søstu i Østerdalen i 1776. På denne tiden var bjørnen en stor plage for de som hadde husdyr og i 1733 ble det innført skuddpremie for bjørn og alle over 16 år kunne fritt jakte. Den første bjørnejakten han deltok på var i 1791 året før han fylte 16. Ole fikk lov å være med, men uten våpen. Han kom i slåsskamp med en bjørn og ble revet opp. Han skulle egentlig konfirmeres den våren, men måtte utsette det til høsten siden han lå syk av skaden hadde pådratt seg. Da høsten kom møtte alle kameratene hans i kirken. De syntes nok at det skulle stort mot til å klare å stå der alene på kirkegolvet for å overhøres av presten. Det gikk bra, og han kunne svare på de spørsmål presten hadde.

Ole giftet seg i 1806 med Sigrid Torgalsdatter fra Nordre Mykleby. De fikk 10 barn, fem gutter og fem jenter. De drev Messelt gården i 34 år.

I 1827 var det storflom i Imsa og de mistet eldstesønnen på 18 år. Alle de tre bygningene på gården ble da flyttet høyere opp i terrenget dit de ligger i dag. Men rekkefølgen ble omvendt. Sørstua ligger mot nord og Nordstua mot syd.

Ole skal ha felt over 300 elger, over 100 bjørner og utallige reinsdyr. En gang skal han ha felt 5 rein på 2 skudd. Så en mengde gråbein og rev også – han fikk engang 27 rever på
en eneste vinter.

Ole var 84 år den gang Aasmund Olavsson Vinje, vandret forbi Messeltgårdene i 1860 på vei til kroningsseremonien i Nidarosdomen. Han mislikte tradisjonen de hadde her, med å henge opp jakttrofeer på stabbursveggene, og omtalte det i ”Ferdaminni fra Sumaren 1860”.

I 1867 kom første boka om bjørnejegeren Ole Olsen Messelt av skolelærer Otter Pedersen. I 1925 kom boka om ”To Østerdalske bjørnejegere” av Oskar Bjørnstad. Som bl. annet omhandler Ole Olsen Messelt, og i 1986 kom boken om ”Storjegere i Østerdalene” av Sven R. Gjems og illustrert av Reidar Fritzvold. Her er 28 sider viet Messelt`n.

Vår fremste folkelivsmaler Adolph Tidemand besøkte Ole Olsen Messelt to ganger med 20 års mellomrom, i 1843 og 1863 og tegnet flere portrett av bjørnejegeren. Disse befinner seg i dag på Nasjonal Galleriet.

Skogbruksmuseet har tatt vare på jaktutstyr fra Ole, og jakthytten han brukte, er nå utstilt på Prestøya i Glomma.

I Jon Michelet store 6 binds verk, ”En sjøens helt”, fjerde bok: ”Blodige strender” er vår gamle helt Ole Olsen Messelt nevnt, på sidene 224, 278 og 425. Hovedpersonen Halvor Skramstad fra Rena får 10 sekunder på å velge et godt navn på ei børse han får utlevert. Han velger navnet Messelt! Han begrunner det med at Ole Messelt hadde skutt mer en hundre bjørner og var en meget god skarpskytter. Senere i boka da Halvor blir satt på prøve under en trefning, sier han til seg sjøl etter at han hadde bommet med det første skuddet: Så dårlig kan han ikke skyte med ei børse oppkalt etter Ole Messelt, neste skudd treffer der det var tenkt.

Tekst av T.Flannum

Artikkel i TxP

Teppet «Dåpen» har fått en dobbel helside i det nederlandske tekstilmagasinet Textiel Plus. 
Se artikkelteksten under.
mamma

 

«‘Minner’ er temaet til dette TxP. Man tenker da på foto fra et familiealbum; iranske Matin Abedi har brukt det for å sette inn følelser og forbindelser. Eller på hodeskaller som illustrerer forgjengeligheten, slik som i stolpene til Lydia Dourthe. Diane Savona vil med sine ‘tekstile fossiler’ at man skal huske håndverksferdigheter i tekstil som er gått i glemsel. Og – er din gamle elskede teddybjørn gått i stykker? Karen Suzuki forvandler den på bestilling til en moderne glitterpunka bjørn.

Ved siden av alt dette finner man et praktfullt og fremmed (unorsk) familieportrett av den norske Dorthe Herup. I dette nummeret finner du mer tekstilarbeid fra Skandinavia, i artikkelen til Monika Auch, som var på en konferanse til det Europeiske Tekstil Nettverket i Borås i Sverige.
Videre får vi et tilbakeblikk på arbeid av Henriette Beukers, som i år fyller 80.
Av Joe og SamPitcher fra www.tekstilartist.org, som begge er sønner av tekstilkunstneren Sue Stone, finner du åtte tips på hvordan man kan bli en bedre tekstilkunstner. Men vi starter med et intervju av Barbara Broekman som har laget et spesielt og stort arbeid for det juridiske fakultet ved Universitetet i Amesterdam.»
Artikkelteksten er oversatt fra nederlandsk av Anne Tryti.