Fernanda Nissen

Sceneteppet til den nye Fernanda Nissen skole på Storo i Oslo som åpnet i 2016

31.Jansen.Teppe

29.Jansen.Teppe kopi

35.Jansen.Teppe, miljø kopi

 

«Fernanda Nissen» 2016

Sceneteppe til Fernanda Nissen skole, Storo. Utført i fotobasert billedvev.

Skolen er oppkalt etter den fremstående kvinnesakskvinne og politiker Fernanda Nissen (1862 – 1920). Skipsrederdatteren fra Kragerø.
Min oppgave var helt spesifisert å skildre Fernanda Nissens liv og virke.
Teppet til venstre er et redigert utdrag fra et kjent gammelt foto, hvor de streikende fyrstikkpakkersker står oppstilt. Teppet til høyre er et foto av en aldrende Fernanda Nissen i hagen sin i 1917. Hun er plassert foran Nasjonalteatret og har fått Bjørnstjerne Bjørnson i busken bak.

Venstre del
En historisk begivenhet. Høsten 1889 gikk ca. 300 kvinnelige fyrstikkpakkerske i Kristiania ut i streik. Grunnen var de elendige arbeidsforhold og et lønnsnedslag på grunn av billigimport av fyrstikker fra Kina.Streiken ble støttet av sosialdemokratene ved Carl Jeppesen og senere av Norsk Kvinnesaksforening ved Ragna Nielsen. (Deres innbyrdes stridigheter er en annen historie). Et forhandlingsutvalg  ble nedsatt, og langvarige forhandlinger med fabrikks-eierne  startet.
Kvinnene sultet uten lønning en hel uke, og et streikemøte ble annonsert for å samle inn penge til en streikekasse. Interessen var enorm fra alle samfunnslag.
Første taler på møtet var legen Oscar Nissen. Han fortalte om de helseskadelige forhold arbeidet foregikk under. Dampen fra brennende fosfor i de selvantennelige fyrstikker var uhyre farlig. Etter få års arbeid var kroppen gjennomsyret av det giftige stoffet. Tannkjøtt og kjevebein forsvant, og han fremviste flere arbeiderkvinner med sykdommen fosfornekrose i tre stadier. En knugende taushet fulgte og flere i salen gråt.Så fulgte Bjørnstjerne Bjørnsons flammende tale, bl.a. ; ”Nu bankes det paa ganske forsiktig – med en Fyrstikpigefinger; men neste gang blir det en Mands Knytnæve, og næste gang igjen med en Slegge,”  tordnet dikterhøvdingen til voldsom applaus.  En av de mange som hørte på og ble sterkt berørt og engasjert var Fernanda Holst.
Disse to talerne ble det absolutte vendepunkt i Fernandas liv. Hun fikk en politisk oppvåkning og erklærte seg som sosialist.Fernanda brukte resten av sitt liv til å arbeide for å forbedre livsforholdene for arbeiderne og for de fattige. Hun ble samtidig dypt og inderlig forelsket i Oscar Nissen. En forelskelse som kom til å koste henne dyrt. Fernanda var gift med redaktør Lars Holst og mor til to barn. (Dette er også en lang historie.)
De streikende kvinner gikk i demonstrasjonstog fra Etterstadsletta øst i byen, over Grønland, langs Karl Johans gate og opp til Stortinget. Forhandlingene fortsatte i flere måneder og arbeidsforholdene ble betydelig forbedret, men lønnen ble ikke satt opp igjen.
Året etterpå, 1890 gikk Norges aller første  1.mai tog gjennom Kristianias gater. Fernanda gikk i forreste rekke i en himmelblå kjole og vakte stor oppsikt og stor forargelse i borgerskapet.

Høyre del
Fernanda Nissen i  hagen sin i Briskebyveien. Hun elsket den store hagen og de vakre trærne. Den lamme høyrearmen henger i lommen mens den venstre armen hennes viser kraft og handlevilje. Fernanda fikk polio som treårig og miste førligheten i sin høyre arm. Hun lærte seg selv å skrive med venstre hånd. Hun var også meget nærsynt og helt avhengig av briller for å kunne se. Motgang hindret aldri Fernanda  fra å gjøre hva hun ville. Teatergleden fikk hun inn med morsmelken. Utallige stykker ble oppført i barndomshjemmet med de ni barn og moren som ivrig regissør. Fernanda var opptatt av scenekunst og språket.  Hennes teater- og litteraturanmeldelser var kjærkomne for alle å lese.
Forventninger til det nye Nasjonalteater som ble åpnet i 1899 var store, men det viste seg snart at billettprisene var ikke for vanlige arbeidsfolk. Hennes forslag om at stat og kommune skulle subsidierer teaterbillettene ble harselert med. En hel forestilling, Bjørnstjerne Bjørnsons skuespill ”Over Ævne II”   ble oppkjøpt av Kristiania Arbeidersamfund for visning for arbeiderne.
Skriving var hennes uttrykksmiddel. Som journalist og senere kommunalpolitiker hadde hun gode forutsetninger til å jobbe for sine to kampsaker, kulturpolitikk og sosialpolitikk.
Hun var på mange områder langt forut for sin tid. Hun arbeidet for almen stemmerett, åttetimers arbeidsdag og bedre arbeidervern, særlig for kvinnene, så de ikke skulle slite livet av seg. Dessuten for enhetsskolen, folkebiblioteker, sykepleien, husmorskoler, og bedre boliger. Hun drev en utrettelig kamp for å utvikle samfunnet og var med på å skape grunnlaget for den norske velferdsstaten som vi kjenner den i dag.

Kildehenvisninger:
Marit Jonassen: Fernanda Nissen. Kjærlighet og Arbeid.
Barbro Ring: Fernanda Nissen
Bjørnstjerne Bjørnson: Over Ævne, annet stykke.

En del av oppgaven var at teppet skulle vekke barns nysgjerrighet og undring rundt Fernanda Nissen og historien vår.  Stikkord til diskusjoner:
Fyrstikker:  Livsviktig for lys, varme, matlaging. Ingen strøm den gang. Skaut:     Arbeidstøy, søndagstøy. Vask og rengjøring. Kvinne- barnearbeid: Fattigdom. Streiker:  Solidaritet, stå sammen, organisering.

Reklamer